Annerledesåret 2020 preget lederskapet

Etter en normal oppstart på året har ledere blitt utfordret på en helt ny måte resten av året. 2020 ble året da ledere måtte forholde seg til nye utfordringer som smittevern, karantene og drift i unntakstilstand.
Bilde

PF Politilederne har som alle andre måtte snu opp ned på planene for 2020. Etter hvert som korona-situasjonen utviklet seg har vi måttet avlyse alle planlagte samlinger, kurs og lederkongress. Det har vært en naturlig konsekvens av tiden, men spesielt lederkongressen ble avlyst med tungt hjerte. Det har vært en stor happening for mange ledere hvert år. Det positive er at vi har fått prøvd digitale møter og webinar, og sånn sett fått testet ut noe som kan være et supplement fremover.

Nytt fokus i 2020

Endringene for lederne grunnet covid-19 har gjort det nødvendig også for oss å skifte fokus. Mye av kommunikasjonen har måttet skje digitalt, og mange faste arrangementer har blitt avlyst. I og med at situasjonen var både ny og utfordrende for mange ledere var det viktig å være tett på. Vi har gjennom året fått mange nyttige tilbakemeldinger om oppdukkende og varierende utfordringer som ledere har stått i, både når det gjelder oppfølging av ansatte, og beredskapssituasjonen. Vår oppgave har vært å tydeliggjøre disse utfordringene videre i systemet, og ikke minst forsøke å se hvilke konsekvenser dette kunne ha for ledere i politiet fremover.

Dette er PFPL

Over 1100 ledere på alle nivåer er organisert i PFPL. Det er rundt 80 prosent av alle ledere i politiet som er medlem i PFPL.

PFPL skal arbeide for at ledermedlemmene i større grad blir ivaretatt i forhold til de særlige utfordringene de har som ledere i politi- og lensmannsetaten, og skal være en støttefunksjon for de lokale lederkontaktene. PFPLs målsetning er å styrke lederes kunnskap og kompetanse, herunder å arrangere basiskurs for ledere i etatens rammeverk.

Hvert år arrangere PFPL Lederkongressen i politiet hvor temaet er ledelse og ledere.

Lokalt skal PFPL jobbe for at ledere blir en integrert del av lokallagenes arbeid, og at hvert lokallag har en lederkontakt med plass i Politiets Fellesforbunds styre.

Forskjeller ute i distriktene

Avslutning av reformperioden, og oppstart av «normal» drift har naturlig nok ikke vært helt uproblematisk. Det har vært en slitasje med en omfattende og slitsom reformperiode med mange endringer. Det har vært forskjeller ute i distriktene på hvordan man har klart denne overgangen. Noen distrikter har hatt få problemer, mens andre har slitt mer med å skape god dynamikk i lederlinjen og derigjennom beslutningsprosessene. Grunnlaget ligger naturlig nok i hvordan man har håndtert ledelse gjennom reformen, og utslagene kommer gjerne som en konsekvens av dette. Medarbeiderundersøkelsens resultater for tillit til øverste leder dokumenterer på mange måter disse forskjellene, og en del distrikter har utfordringer som det må jobbes med fremover.

Vår jobb har vært å synliggjøre dette slik at denne viktige undersøkelsen ikke blir gjemt i en skuff. Derfor har vi både gjennom Politiforum og kronikker fokusert på nettopp tilliten mellom ansatte og topplederen.

«Bistand når man trenger det»

Medlemsundersøkelsen i Politiets Fellesforbund viste at den viktigste årsaken til medlemskap for våre medlemmer er at man får hjelp/bistand når man virkelig trenger det. Vi har gjennom året bistått flere ledermedlemmer som virkelig har hatt behov for bistand. Spesielt gjelder dette ulike varslingsaker. Politiets Fellesforbund har hatt fokus på varsling som system, og presset på for å få et system som ivaretar alle parter på best mulig måte. Uansett er varslingsaker fortsatt svært utfordrende for de berørte. I mange tilfeller blir man nødt til å stå i disse sakene i altfor lang tid, noe som er svært tungt. Det preger de involverte på en måte som er umulig å forstå dersom man ikke selv har opplevd det. Politiets Fellesforbund har både lokalt og sentralt vært støttespillere både for de som varsler, og de som blir varslet på. Varslingsinstituttet er viktig, og Politiets Fellesforbund vil fortsatt presse på for at systemet skal være best mulig. Samtidig vil det være veldig viktig for alle distrikter og særorgan å jobbe for å forebygge at man får slike saker. Det vil være krevende, men et fokus på å løse uenigheter før de blir varslingsaker kan være et godt tiltak.

Årets leder 2020

Denne kåringen har fått større og større oppmerksomhet fra den startet i 2017. Det har stadig blitt flere nominasjoner til kåringen, og selv om det har vært et annerledes år i 2020 er god ledelse minst like viktig. Vi fikk 82 nominasjoner, og 63 kandidater til årets kåring.

Juryen har bestått av: Benedicte Bjørnland, politidirektør, Hans Sverre Sjøvold, sjef PST, Linda Lai, professor BI, Lillian Bersaas, namsfogd i Vest politidistrikt og Sigve Bolstad, forbundsleder i Politiets Fellesforbund.

Årets leder i politiet 2020 ble Eli Fryjordet, Øst politidistrikt.

Juryens begrunnelse:

Årets leder i politiet er nominert av sine kolleger og ansatte. Å bli nominert av de man er satt til å lede gjør prisen ekstra verdifull for en leder.

Årets leder er en tydelig og klar leder, hun setter klare mål og har meget god gjennomføringsevne. Hun er opptatt av å motivere sine ansatte og vil at de skal utvikle gode fagmiljøer.

Årets leder er faglig sterk og kunnskapsrik. Hun har en meget høy faglig og etisk standard, og forventer også det samme av sine ansatte. Hun er opptatt av å ha et godt samarbeid med sine ansatte, både formelt og uformelt, og er en god rollemodell for sine ansatte.

Årets leder er også meget kreativ og tenker framover på hvordan morgendagens utfordringer kan løses med dagens ressurser. Hun er opptatt av at enheten skal bidra på tvers i distriktet og i politiet, og at enheten skal hjelpe andre avdelinger i politidistriktet når det er kapasitet til det.

Årets leder er opptatt av å være strategisk, og å ha fokus på det samfunnsoppdraget enheten har. Og selv om politiske føringer kommer hyppig innenfor dette fagfeltet håndterer hun det på en profesjonell og god måte.