Under Arendaluken i 2019 informerte daværende justisminister Jøran Kallmyr at regjeringen tok kritikken på alvor og erkjente at det var nødvendig med justeringer i arbeidet med utviklingen av politiet. Beskrivelsen av nødvendige justeringer og videreutvikling av politiet skulle komme i form av en stortingsmelding om politiet, og denne skulle være klar våren 2019. Ferdigstillelse av stortingsmeldingen har imidlertid vært utsatt flere ganger og den ble først levert av justisminister Monica Mæland i juni 2020.
For å kunne behandle politimeldingen på en grundig og god måte, ble det nedsatt en arbeidsgruppe som gjennom innspill og dialog med lokallagene utarbeider et dokument som skal behandles av forbundsstyret. Dokumentet som utarbeides vil understreke Politiets Fellesforbund sine meninger om hva som bør kjennetegne fremtidens politi, og vil også konkret svare opp og vurdere de punkter som er belyst i stortingsmeldingen. Dette underlaget vil danne et godt utgangspunkt for våre innspill og diskusjoner om fremtiden til politi- og lensmannsetaten og hva det bør settes søkelys på i tiden fremover.
Langt unna ambisjonene
I all hovedsak mener Politiets Fellesforbund at det eksisterer en stor divergens mellom ambisjonene i reformen, og de resultatmål man ser nå. Dette mener vi i all hovedsak skyldes svært dårlige økonomiske rammebetingelser, til tross for milliardinvesteringene i denne og forrige regjeringsperiode. Planene og ambisjonene har vært for store, mens betingelsene og det økonomiske handlingsrommet har vært for snevert. For å sikre politisk troverdighet, og et helhetlig politi med høy grad av tillit, med fornøyde medarbeidere, må disse områdene adresseres i fremtiden for å unngå en negativ utvikling av etaten. Medarbeiderundersøkelsene i politiet, samt flere forskningsrapporter både fra PHS og utenfra støtter opp om Politiets Fellesforbunds syn på utviklingen av politireformen.
Kjernen i reformen har vært, og er fortsatt, det forebyggende arbeidet og nærheten til publikum. Dette er et arbeid som er vanskelig målbart, men som vi som arbeidstakerorganisasjon får stadig tilbakemelding om ikke blir etterfulgt på en tilstrekkelig måte.
I forkant av stortingsmeldingen ble ferdigstilt, ble Politiets Fellesforbund invitert inn til flere møter med Justisdepartementet for å komme med våre innspill. Den 28. mai leverte organisasjonen et innspillsdokument om kapasitets- og kompetansebehov i politiet fremover.
Våre innspill fokuserte seg særlig mot seks hovedområder. Disse er;
- Politiets samfunnsoppdrag
- Grunnutdanningen ved Politihøgskolen må ivaretas og videreutvikles
- Norge må ha et lokalt forankret politi
- Hverdagsberedskapen må styrkes
- Ti prinsipper for norsk politi
- Behov for etterforskningsløft
Politiets samfunnsoppdrag
Politiets Fellesforbund vil at politiet skal forebygge og bekjempe kriminalitet og etterforske lovbrudd på et høyt faglig nivå.
Et annet viktig område i politiets samfunnsoppdrag er utførelse av sivile oppgaver, som for eksempel forkynnelser, tvangsinndrivelser, våpentillatelser, skjenketillatelser, utstedelse av pass og behandling av utlendingssaker. Dette er en vesentlig del av politiets kontakt og kommunikasjon med befolkningen.
Politiet må være åpent og imøtekommende. Befolkningen må ha nærhet til politiet og kvalitet på tjenestene de ønsker utført. Politiet må ta mennesker på alvor og følge opp henvendelser med en kvalitet som ivaretar den enkeltes rettssikkerhet og samfunnets trygghet.
Politiets Fellesforbund er opptatt av at vi skal ha et lokalt forankret politi som er tilgjengelige for befolkningen og arbeider for trygghet i lokalsamfunnene. Vi mener dette er et avgjørende prinsipp for best mulig utøvelse av virksomheten i nær samhandling med folk der de bor og oppholder seg.
Grunnutdanningen ved Politihøgskolen må ivaretas og videreutvikles
Det er på Politihøgskolen det hele starter. Politiets Fellesforbund mener at bachelorutdanningen ved Politihøgskolen fortsatt skal styrkes og videreutvikles. Både det faglige innholdet og utdanningsforløpet legger opp til at studentene skal «modnes» inn i yrket som politifolk. Det er store forventninger blant befolkningen om at politiet skal ha kompetanse til å håndtere oppgavene profesjonelt – effektivt, faglig riktig og med god rolleforståelse. Dette inkluderer gode sosiale og psykologiske ferdigheter i møtet med mennesker. Videre handler dette om totalberedskapen og politiets evne til å respondere på ulike hendelser.
I løpet av grunnutdanningen utdannes den «reflekterte praktiker» - politifolk som skal utføre politiets virksomhet til det beste for samfunnet. Gjennom treårig utdanning, som høster lovord langt utenfor landets grenser – gis den enkelte kompetanse på mange sentrale fagfelt. I dag forventes det at flere oppgaver skal løses av politipatruljen. For eksempel skal patruljen sikre kriminaltekniske spor, sikre relevant innhold fra mobiltelefoner og annet elektronisk utstyr, foreta avhør, pågripe, håndtere våpen, berolige pårørende og håndtere psykisk syke. Dette er alle komplekse oppgaver og krever et faglig løp som gjennomføres over tre år, med en veksling mellom forskningsbasert teoretisk utdanning og praksis. Dagens generalist er gårsdagens spesialist. Den enkeltes kompetanse og ferdigheter er med på å sikre befolkningens tillit, noe som er helt avgjørende for å kunne løse samfunnsoppdraget på en god måte.
Politiets Fellesforbund er glade for at utvalget anbefaler å øke antall spesialister innen sentrale områder som forebygging, etterretning, etterforskning og operative disipliner. Dette er alle meget sentrale kompetanseområder for politiet. Vi mener at dette hovedsakelig skal gjennomføres som påbygging av grunnutdanningen ved Politihøgskolen. Dersom det blir en linjedeling på dette nivået, vil det medføre at studentene mister den brede kompetansen og opplæringen som grunnutdanningen ved Politihøgskolen gir. Spesialistpåbyggingen bør skje gjennom etter- og videreutdanning og eller på mastergradsnivå. Dette er tilsvarende andre yrker hvor spesialistutdanning bygger på grunnutdanningen.
En av verdens beste politiutdanninger
Vi ønsker ikke at Politihøgskolens grunnutdanning konsentreres om kun å gi generalistutdanning innenfor trygghets- og ordensoppgavene. Dette mener vi kan påvirke innholdet i utdanningen negativt og redusere kravene til faglig innhold og kvalitet. Samtidig snevrer dette inn de faglige mulighetene til politiutdannede. Politiets Fellesforbund er stolte over den grunnutdanningen som gis på Politihøgskolen og at den brede kompetansen til generalisten er et meget godt utgangspunkt for å utføre samfunnsoppdraget. Vi ønsker å trekke frem hva Politidirektoratet skrev om generalisten i rapporten «Politiet mot 2020»:
«Generalisten skal være hovedaktøren i norsk politi. Generalisten besitter grunnleggende egenskaper og ferdigheter i politiets forebyggende, kriminalitetsbekjempende og trygghetsskapende arbeid. I løsningen av oppgavene skal generalisten ha kompetanse til å foreta helhetsvurderinger, se sitt arbeid i en bredere samfunnsmessig sammenheng og trekke inn relevant spesialkompetanse og samarbeidspartnere ved behov».
I rapporten vises det til Kadettutdanningen i Danmark, hvor de har seks måneders utdanning for å kunne utføre visse oppgaver. Kadettene kan ta videre kursing for å bli fullverdig politiutdannet. Denne utdanningen ble opprettet fordi det manglet politiutdannede og etaten trengte personell raskt. Politiets Fellesforbund vil trekke frem at vi ikke er i samme situasjon som i Danmark. Det mangler ikke søkere til Politihøgskolen og denne utdanningen er en av de mest populære i Norge.
Norge må ha et lokalt forankret politi
I Stortingsmelding 42 er det fremhevet at et lokalt forankret politi skal bestå. Det er viktig for oppgaveløsningen at politiledelsen har en lokal forankring. Politiet må være lokalisert sentralt i de lokalsamfunnene det skal betjene. Grundige analyser av flere parametere som for eksempel demografi, kriminalitet, geografi og infrastruktur vil gi godt grunnlag for å bestemme hvor politiet skal være. Utrykning til akutte hendelser vil kunne løses av den til enhver tid tilgjengelige politipatrulje og kvaliteten på løsningen vil bli bedre med lokal kunnskap. Det kontinuerlige og forpliktende samarbeidet mellom politiet, kommunene, næringslivet lokalt og andre løses best med lokal politiledelse. Samarbeid gir best resultat der relasjoner kan bygges opp over tid.
Lokalkunnskap er helt avgjørende for det forebyggende arbeidet, enten dette er av bagatellmessig art, mer alvorlig og organisert kriminalitet eller terror. Det samme gjelder for etterforsking. Kunnskap om et bestemt område, kriminelle personer og et godt samspill med befolkningen, er også avgjørende for både avdekking og oppklaring av kriminalitet.
Sivile oppgaver og forvaltningsmessige gjøremål er en sentral del av politiets oppgavespenn. Sammen med de politimessige oppgavene vil disse utgjøre en solid plattform for et helhetlig politiarbeid.
Hverdagsberedskapen må styrkes
Det er viktig å understreke at politiet hovedsakelig er en beredskapsorganisasjon. Beredskap er en funksjon som angår alle i politiet enten det gjelder forebygging, ordenstjeneste, utrykning til skarpe og alvorlige hendelser eller etterforskning. Sivile oppgaver og forvaltning er viktige støttefunksjoner. For å skape en helhetlig virksomhet er politiet avhengig av alle delene.
Kommunikasjon med innbyggerne er en sentral forutsetning for god beredskap, og er avgjørende for å kunne forebygge og håndtere hendelser i lokalsamfunnene. Hvis ikke tilgjengelighet, kommunikasjon og tillit er til stede i hverdagen, er det vanskelig å etablere dette når alvorlige hendelser inntreffer.
Politiets Fellesforbund mener at god hverdagsberedskap er avhengig av at det er utarbeidet gode prosedyrer for samspill og samarbeid – både internt og med andre lokale aktører. Vel så viktig er det at den enkelte polititjenestemann- og kvinne har rett kompetanse og ferdigheter til å håndtere hendelsene som første patrulje på stedet. Politiet må i tillegg disponer rett utstyr av god kvalitet.
Politiets Fellesforbund er bekymret for politiets kapasitet til å etterforske kriminalitet. Etterforskning generelt sliter med lav rekruttering, kompetanse, lønn og status. Riksadvokaten og mange av landets politimestre er bekymret for kvaliteten. Over tid kan dette svekke politiets omdømme.
Behov for etterforskningsløft
Mangelen på etterforskningskapasitet svekker rettssikkerheten og tryggheten til befolkningen. Vi kan ikke godta at det fortsetter slik. Politiets Fellesforbund krever derfor at etterforskningsfaget styrkes for å ivareta rettsikkerheten til innbyggerne ved å rekruttere, beholde og etterutdanne nok etterforskere som gis en anstendig lønn.
Etterforskningsløftet er en kvalitetsreform som del av nærpolitireformen. Flere publikasjoner tilbake over tid avdekket lav prioritet av etterforskningsområdet, høyt arbeidspress, manglende mulighet for karriereutvikling, utilfredsstillende lønnsnivå, lavt fokus på kontinuerlig kompetanseutvikling, manglende rutiner og kultur for læring og evaluering, fravær av nasjonale standarder, svak evne til å håndtere elektroniske spor og manglende IKT-støtte for etterforskning.
Etterforskningsløftet har tre hovedfokus:
- Styrket initialfase og etterforskningsledelse
- System for kontinuerlig fagutvikling
- System for kontinuerlig utvikling av medarbeidere
Når det gjelder de to første punktene er flere leveranser ferdige. Fokus er nå overføring til linje og kontinuerlig oppfølging. Vedrørende punkt tre er det behov for tiltak knyttet til karrieresystem og lønn. Lykkes vi ikke med dette klarer vi ikke å beholde etterforskerne våre, og kvaliteten og effektiviteten blir for lav. Fortsatt lav status og høy turnover på etterforskningsområdet vil motvirke effekten av kvalitetstiltakene. Politiets Fellesforbund krever at etterforskningsfaget styrkes for å ivareta rettsikkerheten til innbyggerne ved å rekruttere, beholde og etterutdanne nok etterforskere som gis en anstendig lønn.
Politiske prioriterte saker og landsmøtevedtak
I tillegg til disse seks punktene fokuserer vi på å få frem våre viktige landsmøtevedtak for politikerne under behandlingen av stortingsmeldingen. Vi beskriver blant annet behovet og ønsket våre medlemmer har når det kommer til generell bevæpning. Her har det skjedd mye bare i inneværende landsmøteperiode, med etableringen av flere punktbevæpningssteder, som f.eks. Flesland. Det er også kommet lovendringer som bidrar at vi kommer nærmere målet om generell bevæpning. I tillegg fokuserer vi på andre viktige saker som opprettelsen av et nasjonalt varslingsombud, behovet for full identitetsskjerming for alle politiansatte gjennom hele straffesakskjeden, og selvsagt yrkesskadeerstatning.
Veien videre
Stortinget startet behandlingen av stortingsmeldingen gjennom muntlige høringer i justiskomiteen den 4. november. Denne høringen gikk, på grunn av Covid-19 situasjonen, digitalt. Fra Politiets Fellesforbund stilte forbundsleder Sigve Bolstad, fagleder i avdeling for tariff & arbeidsliv Anna Sollien, og vår politiske rådgiver Morten Mossin. Det skriftlige innspillet til stortingsmeldingen, som vil danne et grunnlag for politiske partier når de diskuterer dette temaet videre, overleveres før behandlingen på Stortinget.
Politiets Fellesforbund ser fram mot å være en tydelig og klar premissleverandør for hvilke fokusområder som er viktigst for våre medlemmer når vi diskuterer fremtidens politi. Vårt fokus er å synliggjøre hvilke behov og tiltak som må til for å være best mulig forberedt og rustet for fremtiden. Fremtidens politi må også gjelde for de som utgjør mesteparten av politikraften for samfunnet, nemlig de ansatte.
