Regjeringen har bevilget over 500 millioner for å sikre at alle 400 midlertidige politibetjentstillinger skal gjøres om til faste stillinger i 2021. I tillegg har politidistriktene planlagt å ansette på slutten av året, cirka 400 politistillinger for å nå måltallet om to politi per 1000 innbygger innen 2020. Regjeringen har dermed lyttet til oss om viktigheten av å få flere ansatte til å løse oppgavene i politietaten.
Politiets Fellesforbund håper denne oppbemanningen vil bidra til å bedre en tøff arbeidshverdag for de ansatte i etaten og at publikum skal få den nærheten til politiet som er nødvendig.
Det har vært en betydelig økning i bemanningen i politiet fra 2011 til 2020. Likevel får Politiets Fellesforbund stadig tilbakemelding om at det er for få ansatte til å løse oppgavene i etaten.
Tredje kvartal er det registrert 17 879 årsverk totalt i politiet (tall fra www.politi.no). Av disse er 10 756 politi, 6 206 sivile og 917 jurister. Kostnadsstrukturen i politiet har over flere år vært forutsigbar, og personellutgiftene er den største kostnaden i politiet. Denne ligger i 2019 på 82 prosent av utgiftene. Resten er knyttet til faste utgifter som husleie og strøm (EBA), straffesaksutgifter og investeringer i biler og utstyr.
Denne kostnadsstrukturen har vært lik over flere år, og gir et svært forutsigbart utgangspunkt for å begrunne budsjettbehov ved krav om økt bemanning.
Kostnadsfordeling
Skal ansette flere med mindre penger
Politidirektoratet sin egen ressursanalyse fra 2018 konkluderer med at en politistilling koster mellom 1 million og 1,3 million. Dette stemmer godt overens med Politiets Fellesforbunds egne beregninger. Det betyr at kravet om å for eksempel oppbemanning av 720 stillinger vil gi et budsjettbehov på mellom 720 millioner og 936 millioner.
Når politidistriktene utsettes for årlige kostnadskutt knyttet til avbyråkratisering og andre effektiviseringstrekk innebærer slike kutt i kroner og øre nødvendigvis at bemanningen må reduseres. Dette setter politidistriktene i en svært vanskelig situasjon. Flere politidistrikter har prognoser som planlegger med et betydelig merforbruk i 2020. Dette vil påvirke netto økningen i årsverk i 2020 da det vil være vanskelig å erstatte årsverk som går av med pensjon.
Det gjør at Politiets Fellesforbund er bekymret for muligheten til å opprettholde målet om to politi per 1000 innbygger etter 2020.
For statsbudsjett 2021 hadde vi følgende innspill:
- 698 millioner for å nå målet om to politi per 1000 innbyggere innen 2020.
- 108 millioner som kompenserer for inntektstapet for politibetjenter som arbeider med etterforskning i forhold til politibetjenter som arbeider operativt.
Politistillinger og sivile stillinger
Det har vært en økning i antall politistillinger fra 2017 til tredje kvartal 2020 på 728 politiårsverk. 299 av disse er politistillingene som har gått til politidistriktene. Det er et registrert etterslep i politidistriktene på 375 årsverk for å nå målkravet på nasjonalt nivå på to per 1000 innbygger i perioden 2018 - 2019. I samme periode har antallet sivile stillinger økt med 41 årsverk. Det har vært en økning på 49 sivile årsverk i politidistriktene og en liten nedgang i særorganene.
Mangler 1200 politistillinger
Dekningsgrad defineres som forholdet mellom antall politiårsverk og antall innbyggere. Med bakgrunn i Politidirektoratets anbefaling (2008) foreligger det en politisk beslutning om å øke politidekningen til minst to politiårsverk per 1 000 innbyggere. Måltallet er et landsgjennomsnitt, og ikke et mål per politidistrikt. Det vil være variasjoner i dekningsgrad mellom politidistriktene grunnet kriminalitetsbildet og særskilte utfordringer i det enkelte distrikt.
Med ansettelsen av 400 midlertidige koronastillinger i løpet av andre kvartal 2020 viser tallene at antall politistillinger ikke vokser tilsvarende den økningen som er i nye stillinger. Hovedforklaringen på dette er at mange som var i midlertidige jobber søkte seg over i koronastillingene og at politiansatte som går av med pensjon eller slutter av andre grunner ikke blir erstattet. Basert på erfaringstall i forhold til koronastillingene vil ikke den netto økningen av politistillinger bli mer enn 200 politistillinger. På tross av at målet om 2 per 1000 nås i løpet av 2020 er Politiets Fellesforbund bekymret for om det er mulig å opprettholde denne målsettingen etter 2020.
Politiets Fellesforbund har vært helt klare på at forutsetningen om to per 1000 innbygger må gjelde for politidekningen i hvert enkelt politidistrikt. For å nå dette målet i hvert distrikt må politidistriktene ha rundt 1200 flere politistillinger. Politiets Fellesforbund vil følge nøye med på at disse forutsetningene legges til grunn i statsbudsjettet for 2021. Politiets Fellesforbund er bekymret for reduksjonen i opptak av politistudenter som vil bidra til å redusere sannsynligheten for å opprettholde målsettingen framover i tid, da etterveksten av politiutdannede blir betydelig redusert. Et viktig perspektiv i denne sammenhengen er økonomisituasjonen i 2020 hvor mange politidistrikter har store merforbruk som må hentes inn gjennom 2021 hvis det ikke disse tilføres budsjetter som kompenserer for dette i 2021/2022.