Fortsatt uenighet rundt reisetid

Skillet mellom arbeidstid og arbeidsfri slik arbeidsmiljølovens § 10-1 beskriver dette, har vært og er fremdeles en viktig sak for Politiets Fellesforbund. Til tross for dom i Høyesterett er det fortsatt uenighet rundt praktisering av dette.
Bilde

I 2013 stevnet vårt medlem Thorbjørn Thue staten med Politiets Fellesforbund som partshjelp, fordi han mente at tjenestereiser utenfor den alminnelige arbeidstiden, til og fra et annet oppmøtested enn hans faste oppmøtested, må kategoriseres som arbeidstid. Staten på sin side mente at disse tjenestereisene skulle kategoriseres som fritidsreiser i Thorbjørn Thues arbeidsfrie periode. Dette var og er hovedspørsmålet i saken vi kjenner som Reisetidssaken. I perioden 2013-2018 gikk saken fra tingretten, til lagmannsretten, til EFTA-domstolen før Høyesterett avsa sin dom 4. juni 2018.

Arbeidstid viktig for å sikre arbeidstakerne

Høyesterett, med støtte i den rådgivende uttalelsen fra EFTA domstolen, konkluderte enstemmig med at nødvendige tjenestereiser, både innenfor og utenfor den alminnelige arbeidstid, for å løse et oppdrag pålagt av arbeidsgiver er arbeidstid. Tjenestereiser er å betrakte som en integrert og nødvendig del for å kunne løse et oppdrag, og følgelig skal arbeidstid registreres. Enkelt sagt så skal alle reisetidsperioder kategoriseres enten som arbeidstid/tjenestereise eller som arbeidsfri/fritidsreise. Å føre arbeidstiden riktig er av avgjørende betydning slik at den lovpålagte døgnhvilen blir beregnet korrekt, men også i forholdet til Lov om Yrkesskade, hvor et av vilkårene er at den ansatte er definert inn i arbeidstidsbegrepet.

Fortsatt uenighet

Fremdeles, over to år etter at dommen i Høyesterett forelå, er ikke de prinsipielle sidene i denne Høyesterettsdommen implementert fullt ut i det norske arbeidsliv. Det kan skyldes motstridende interesser, herunder politiske standpunkter, samt usikkerhet til hvordan man skal løse de praktiske konsekvensene av rettsutviklingen. Politiets Fellesforbund følger dette nøye og jobber for å sikre at arbeidstid på tjenestereiser blir registrert, og at våre medlemmer får den godtgjørelse de skal ha når de er på tjenestereiser.

Bilde
Dommen fra Høyesterett (04.06.2018)

Høyesterett kom til at ansatte som står til arbeidsgivers disposisjon og som blir sendt på reise kan definere reisetiden som arbeidstid.

Høyesterett gir med denne dommen forståelse av vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 10 og rekkevidden av den tariffrettslige retten til overtidsgodtgjørelse under reise.

Reiste spørsmål om godtgjørelse

Et annet spørsmål som ble reist i forbindelse med denne saken er hvilken godtgjørelse som skal gis i forbindelse med tjenestereiser som skjer utenfor den alminnelige arbeidstiden. På tjenestereiser som skjer i direkte tilknytning til den alminnelige arbeidstiden kom Høyesterett frem til, basert på tariffhistorikken, at det skal skilles mellom såkalt passivt og aktivt arbeid. Å kjøre en uniformert politibil slik som beskrevet i saken til Thorbjørn Thue er etter Høyesteretts oppfatning en form for passivt arbeid, og skal godtgjøres etter reglene i Hovedtariffavtalens § 8 nr.2. Dersom det under en tjenestereise i direkte tilknytning til den alminnelige arbeidstid utføres aktivt arbeid skal det utbetales overtid, jf. Hovedtariffavtalens § 8 nr. 4. Tjenestereiser som ikke skjer i direkte tilknytning til den alminnelige arbeidstiden skal godtgjøres med overtid.

Det er viktig å være klar over at denne saken ikke får betydning for ansatte som har en særlig uavhengig eller ledende stilling etter arbeidsmiljølovens § 10-12 (1) og (2).

Partene er også enige om at den daglige reisen mellom bopel og eget oppmøtested i alminnelighet skjer i den ansattes arbeidsfrie periode.