Forhandlingsfristen for å få til ny alderspensjon for flere hundre tusen offentlig ansatte med særaldersgrense ble utsatt til slutten av januar i år. Unio, med representanter fra Politiets Fellesforbund, jobbet svært mye med saken, både før og etter forhandlingene, som startet igjen 16. januar 2020.
Grunnlaget var avtalen fra 3. mars 2018. Der heter det: «Samfunnsmessige hensyn knyttet til sikkerhet og belastning tilsier at det også i framtiden vil være behov for at stillinger i offentlig sektor skal ha særaldersgrenser. Personer som forlater arbeidslivet tidlig på grunn av særaldersgrenser skal ikke komme urimelig ut sammenliknet med andre grupper.»
Særaldersgruppene representerer viktig kompetanse som vi vil trenge mer av.
Unio vil ha varige løsninger som sikrer at de som forlater arbeidslivet tidlig på grunn av særaldersgrense ikke skal komme urimelig ut, sammenliknet med andre grupper. Forhandlingene om særalderspensjon er en av de siste brikkene i pensjonsreformen som nå skal på plass.
Forhandlingene strandet 12. februar 2020 og det var det tre grunner til:
- Regjeringen la ikke nok penger på bordet for å sikre det livsvarige pensjonsnivået for dem som er født i 1963. Disse er de første med særaldersgrense som skulle vært omfattet av nye regler.
- Regjeringen ville ikke inngå en langsiktig avtale som også sikret en god livsvarig pensjon for yngre årskull, for eksempel dem som er født i 1973 eller 1983.
- Regjeringen ville fjerne 85-årsregelen fra og med 1970-kullet.
Unio og andre arbeidstakerorganisasjoner mener at ansatte med særaldersgrense må få noe på toppen av den nye påslagspensjonen som ble framforhandlet i 2018. Ellers vil de få et lavt livsvarig pensjonsnivå. Men Unio mente bare halvparten av de pengene som trengtes for å sikre de livsvarige nivåene ble lagt på bordet.
Flere toppmøter med regjeringen
Den norske modellen er tuftet på at partssamarbeidet fungerer på alle nivåer. I alle sektorer har det vært stort fokus på partssamarbeidet både lokalt og sentralt.
Det har vært hyppig kontakt mellom regjeringen og partene i arbeidslivet gjennom trepartssamarbeidet i koronatiden. Unio-lederen med flere har deltatt i en rekke møter i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd (ALPR) som ble brukt med ny kraft under pandemien. Forbundene og Unio har hatt en rekke møtepunkter underveis for å sikre at interessene, utfordringene og mulighetene blir kommunisert til regjeringen.
Koronaavtalene
Ikke minst er partssamarbeidet viktig i en krisesituasjon, som setter store krav til smidighet og behovet for å finne hurtige løsninger sammen - og samtidig sikre ivaretakelse av de ansatte.
I midten av mars 2020 inngikk de sentrale partene, for Politiets Fellesforbund var det Unio, avtaler som primært var for å avhjelpe virksomheter som ivaretar samfunnskritiske funksjoner i koronakrisen.
I slutten av mars kom arbeidstakernes hovedorganisasjoner og staten med en felles uttalelse, der en oppfordret tillitsvalgte og ledere om å bruke det lokale partssamarbeidet for å finne de beste løsningene sammen. Det var etter tilbakemeldinger fra tillitsvalgte om at de ikke ble involvert tilstrekkelig. For å sørge for gode løsninger for alle i en krevende tid, var det ekstra viktig at et godt partsarbeid ble opprettholdt i virksomhetene.
I staten ble den midlertidige avtalen om hviletid, kjernetid og overtid forlenget, med justeringer.
Unio og allierte hovedorganisasjoner trykket også på for at yrkesskadereglene i Folketrygden skulle inkludere ansatte smittet av koronaviruset på jobb. De som sto i førstelinje, fikk i april økonomisk trygghet og en forsikring om at de får erstatning om de får varige skader etter den store jobben de gjør for samfunnet.
På samme måte ble behovet for nye koronaavtaler ikke ansett som nødvendig høsten 2020 fra Unios side.
Lønnsoppgjør og trygdeoppgjør ble utsatt til høsten. Koronakrisen har påvirket rammene for både studenter, ansatte og pensjonister. En forbundsoverskridende sak Unio har fremmet på topplan gjennom hele krisen, er å bedre forholdene for studenter og nyutdannede økonomisk, og de har fått bedre stipend- og låneordning. Stipend til studenter med inntektstap var Unios utgangspunkt på et tidlig stadium i krisen.
Lovforslag om å fjerne plikt til å fratre
Arbeids- og sosialdepartementet sendte på høring forslag til endringer i aldersgrenseloven og sykepleierpensjonsloven i juni i år. Der foreslo den å fjerne plikt til å fratre for de som har særaldersgrenser.
I praksis innebærer forslaget en fjerning av særaldersgrensene, mener Unio. Unio har sendt høringssvaret sammen med LO og YS, der det heter at vi går imot regjeringens forslag om å fjerne plikten til å gå av ved aldersgrensen for de som har særaldersgrense. Unio oppfatter forslaget som et forsøk på å unngå en helhetlig forhandlingsløsning om tilpasningen av pensjonssystemet for de som har særaldersgrensene, som en ikke klarte å bli enige om vinteren 2019/2020.
Unio markerte også at vi ser regjeringens lovforslag som et middel og et forsøk på å styrke arbeidsgivers posisjon i framtidige forhandlinger.
I ettertid har det kommet fram at regjeringen hadde bestemt seg for å foreslå å fjerne plikten før vi gikk til forhandlingsbordet for å forhandle en helhetlig løsning i februar 2020. Unio, LO og YS mener at spørsmålet om pliktig avgang kan utsettes til partene finner en helhetlig løsning på hvordan pensjonen til de som har særaldersgrense skal tilpasses den nye folketrygden og den nye pensjonsavtalen av 2018.
Reisetid er arbeidstid
Striden om reisetid og arbeidstid har pågått i sju år og mange rettsinstanser.
Saken er også diskutert i partssamarbeidet i år og i offentligheten, blant annet belyst på kronikkplass i Dagens Perspektiv av Unio-lederen i 2020.
Unio har lenge støttet Politiets Fellesforbund tydelig i den såkalte reisetidssaken. Unio har tidligere hatt dette som tema både på styremøter og egne frokostseminar, i tillegg til opprettelse av en arbeidsgruppe bestående av alle forbund, for å gjøre hele Unio-fellesskapet oppmerksom på en problematikk som vil kunne ramme flere fremover. Koordinasjonen mellom nasjonale og internasjonale faglige ansvarlige har vært god. Unio har derfor tatt opp reisetidssaken både på nordisk og europeisk nivå. I europeisk fagbevegelse (ETUC) oppleves derfor Unio som relevante bidragsytere til det arbeidet som gjøres overfor EU.
Kutt på Politihøgskolen
– Det er uakseptabelt at regjeringa overkøyrer sitt eige styre på Politihøgskulen. Regjeringa nektar å lytte til faglege råd. Styret for Politihøgskulen skal ha same autonomi på sitt område som andre styre innan for høgre utdanning og forsking, sa Unio-ledar Ragnhild Lied i sin appell under PF’s markering foran Stortinget 16. desember 2019.
Markeringen var en reaksjon på at regjeringen ville kutte i antallet studieplasser i politiutdanningen, og tvinge Politihøgskolen til å ta hele kuttet ved studiestedet i Oslo.
Representantskapet i Unio vedtok 2. desember 2019 en enstemmig politisk uttalelse hvor hovedorganisasjonen uttrykker bekymring for høgskolenes og universitetenes autonomi, som følge av nedtrekket ved Politihøgskolen i Oslo, som ble vedtatt i forslag til statsbudsjett 2020.
Representantskapet i Unio, som er Unios høyeste organ, vedtok enstemmig følgende politiske uttalelse:
Jobbet for styrket varslervern
Unio har også vært en av de tydeligste målbærerne av behovet for et styrket varslingsinstitutt internasjonalt, samtidig som Unio nasjonalt har oppnådd godt gjennomslag i det regjeringssatte varslingsutvalget. Unio har siden arbeidet aktivt med å forankre konklusjonene i varslingsutvalget politisk. Det ble ikke flertall for et uavhengig varslingsombud i Stortinget, men de som rammes av forbudet mot gjengjeldelse har fått sin egen klageinstans.
Med de nye bestemmelsene er det innført en rett for den ansatte til å kreve erstatning for økonomisk tap som følge av gjengjeldelse på objektivt grunnlag, altså uten å måtte ta hensyn til arbeidsgivers skyld i varslingssaken. Diskrimineringsnemnda skal beskytte varslere. Nemnda skal ha myndighet til å tilkjenne oppreisning og erstatning ved brudd på gjengjeldelsesforbudet.
De nye reglene fra 2020 skal styrke arbeidstakerens vern, og klargjøre begreper og formuleringer som har vært uklare i tidligere regelverk. Varslingsretten utvides til å omfatte andre grupper som også har tilknytning til virksomheten, som for eksempel elever, pasienter og innsatte. Varsleren får utvidede rettigheter til erstatning og beskyttelse ved gjengjeldelse.
Krav om økt sikkerhet og beredskap
Fra å ønske økt fokus på sikkerhet og beredskap, har koronatiden gjort det klart at det mangler beredskap i samfunnet som helhet.
Unio vil bruke offentlig sektor for å sikre en bærekraftig og rettferdig omstilling og vei ut av koronatiden og har blant annet krevd flere tiltak i forkant av statsbudsjettet 2021.
Unio deltok i Oslo Pride
Unio deltok digitalt under Oslo Pride, og med digital fagfrokost «Pride på jobben». Unio markerte Pride 19.–28. juni. I en tid med isolasjon og uro, støttet Unio Pride-budskapet «kjærlighet over alt uansett». Politiets Fellesforbund har i flere år deltatt under Pride, og fortsetter å dele erfaringene med Unio.
Internasjonalt tilsnitt på 8. mars-markeringen
I de nye bærekraftsmålene Norge har forpliktet seg til, er likestilling mellom kjønnene et sentralt mål. Mange med makt kjemper mot likestilling i verden, 25 år etter Beijing-erklæringen for kvinners rettigheter ble vedtatt. FNs tusenårsmål har vært en brekkstang i arbeidet for å fremme likestilling, men på Unios frokostseminar ble det advart mot at likestillingen går i revers i mange land, og at en ligger langt etter skjema når det gjelder å nå FNs bærekraftsmål om likestilling i 2030.
Organisasjonsgrad
Jo flere som er medlemmer i et fagforbund, jo sterkere blir trepartssamarbeidet som er grunnlaget for hele den norske modellen.
Unio øker mest, målt som andel av alle fagorganiserte. Unios andel har gått opp fra 14,5 prosent i 2001 til 19,7 prosent i 2019. Unios andel av de yrkesaktive fagorganiserte er 20,6 prosent i 2019. Unios andel har økt de siste fire årene.
Nye medlemsfordeler
14. april lanserte Unio en ny bankavtale om boliglån, som fikk svært god mottakelse ute i forbundene. Det var ikke minst takket være god lagånd og jobbing i Politiets Fellesforbund og de andre forbundene.
I det dette skrives, er årsmålet for søkere og nye kunder allerede nådd. Unio kommer derfor til å tilby flere slike tilbud.
Andre nestleder i Unio og forbundsstyrerepresentant i Politiets Fellesforbund, Kjetil Rekdal, har representert Unio på møter i den europeiske fagbevegelsen.
