Lønnsveksten i grunnlønn pluss faste tillegg for politistillinger var noe lavere enn for øvrige statsansatte frem til 2018. Politiets Fellesforbunds hovedfokus i denne landsmøteperioden har vært bedre lønn for våre medlemmer.
I 2020 har lønn vært Politiets Fellesforbund sin viktigste sak. Motiverte og dedikerte medarbeidere, som opplever at lønnsnivået stemmer med det ansvaret og den kompleksiteten politijobben har, er avgjørende for at politiet skal kunne nå de målene samfunnet har satt.
Lavere lønnsvekst enn staten for øvrig
Politiets Fellesforbund og Politidirektoratet gjennomførte i 2019 en analyse som viste at lønnsutviklingen i politi- og lensmannsetaten hadde vært mindre enn i staten for øvrig. Høsten 2019 ble rapporten «Lønnsutviklingen i politiet 2015-2018» ferdigstilt. Definisjonen på lønnsbegrepet i denne analysen var den samme som definisjonen i Hovedtariffavtalen; grunnlønn pluss faste tillegg. Lønnsveksten for statsansatte var på 8,9 prosent i denne perioden.
Det var Politibetjent 1(PB1) stillingene som hadde hatt lavest lønnsvekst i perioden 2015-2018. For PB1-stillinger hadde det vært en akkumulert vekst på 4,3 prosent i grunnlønn pluss faste tillegg. For Politibetjent 2 (PB2) hadde veksten vært 6,1 prosent. For en Politibetjent 3 (PB3) hadde lønnsveksten vært på 8,4 prosent. Politiførstebetjenter (PFB) og politioverbetjenter (POB) hadde hatt noe høyere lønnsvekst enn gruppen uavhengig av hvilken lønnsstørrelse man så på.
Sivile langt under på lønnsveksten.
Det er mange ulike sivile stillingskategorier i politiet. Sivile stillinger med ATB-tillegg hadde en lønnsvekst på 9,8 prosent.
Blant sivile stillinger uten ATB-tillegg, som ble omtalt som rådgivergruppen, hadde seniorrådgivere en vekst på 6 prosent og rådgivere 6,7 prosent. Blant gruppen saksbehandlere hadde Førstekonsulenter hatt en vekst på 5,6 prosent, seniorkonsulent 5,7 prosent og konsulenter 5,1 prosent. Disse sivile stillingene lå med andre ord et stykke under lønnsveksten for statsansatte i perioden.
Lønnsutviklingen for våre medlemmer
Det har gjennom landsmøteperioden vært et løpende fokus på å utvikle lønnsstatistikk for å understøtte lokallagenes behov for styringsinformasjon og føre løpende oversikt over lønnsutviklingen for våre medlemmer. Etter endringen av statens tjenestemannsregister (SST) fra og med 2015 har det vært en utfordring å sammenligne utviklingen i grunnlønn opp mot andre sammenlignbare grupper i staten. Det har vært jobbet aktivt med å sikre løpende lønnsstatistikk for våre medlemmer gjennom Politiet Fellesforbunds medlemsregister og modulen Lønnsinformasjonsystemet - LSI.
Hovedtariffavtalen sin definisjon av lønn er summen av grunnlønn som tilsvarer A-lønnstabell basert på lønnstrinn og faste tillegg. Etter omleggingen til A-ordning rapporterer Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomsnittlig avtalt månedslønn for alle ansatte i staten. Politiets Fellesforbund sin egen statistikk for medlemmer har fortsatt et hovedfokus på grunnlønn i sine analyser. Utvikling i gjennomsnittlig lønnstrinn for våre medlemmer har vært positiv i perioden første kvartal 2016 til og med 3 kvartal 2020. Uavhengig av om man måler lønnsutviklingen i regulativlønn eller etter den offisielle lønnsdefinisjonen, som innbefatter regulativlønn og faste tillegg, har Politiets Fellesforbunds medlemmer hatt en positiv utvikling hva gjelder forholdet til lønnsnivået i staten for øvrig.
Gjennomsnittlig avtalt lønn
Elementer som har hatt betydning for lønnsutvikling
Lokalt lønnsarbeid i politidistrikter og særorgan
Vi har i landsmøteperioden hatt et sterkt fokus på lokal lønnsdannelse, eller det som på fagspråket kalles lønnsarbeid på delegert nivå – i politidistrikter og særorgan. Måten vi har jobbet strategisk med dette, er at det har vært gjennomgående temaer i våre kursmoduler, fagdager og ikke minst på lokallagsledersamlinger. Det er etablert en større forståelse for viktigheten av å benytte forhandlingsbestemmelsene i hovedtariffavtalen som skaper lønnsutvikling ut over de årlige forhandlingene på sentralt nivå, med tilhørende lokale pott-avsetninger. Det har i denne sammenheng vært vesentlig å tilgjengeliggjøre løpende lønnsstatistikker for våre lokallag, for bedre å istandsette dem til å kunne gjøre denne jobben. Bevisstgjøring rundt dette har bidratt positivt.
Nye kompetansekriterier for politibetjent 2 og 3
Vi har i landsmøteperioden fått effekt ut av at vi sammen med Politidirektoratet og de øvrige organisasjonene endelig fikk etablert automatikk knyttet til kompetansekriteriene for Politibetjent-gruppen (PB). For medarbeidere/medlemmer som velger tjeneste innenfor etterforskningfeltet rykker man nå raskere opp til PB 2 og 3. Både automatikk og raskere mobilitet har bidratt positivt på lønnsutvikling for denne gruppen. (Les mer om dette under kapittelet om Etterforskningsløftet)
Profil på sentrale oppgjør
Både mellomoppgjøret i 2019 og hovedtariffoppgjøret i 2020 har hatt en likelønnsprofil. Det vil si at det har vært gitt større generelle sentrale tillegg til lønnstrinn som har overvekt av kvinner i staten. Dette intervallet (ltr.43-63) har truffet relativt godt i politiet, uavhengig av kjønnsfordeling. Det er på disse lønnstrinnene vi har flest medlemmer.
Landsmøtevedtaket på lønn
Det foreligger et landsmøtevedtak på lønn som har som målsetting at PF sine medlemmer skal være på lønnsnivå med gjennomsnittet i staten innen 2019. På grunn av omlegging til A-ordningen og sammenligningsgrunnlag basert på tall fra SSB er lønnsbegrepet definert som grunnlønn pluss faste tillegg som også er i tråd med hovedtariffavtalens bestemmelser. Med dette utgangspunktet viser analyser at PF sine medlemmer gradvis har tatt igjen det betydelige gapet som ble konstatert i 2015. Grafen nedenfor viser hvordan utviklingen har vært opp mot avtalt lønn i staten fra 2016 til og med 2. kvartal 2020. Dette innbefatter også belastningsbegrunnet lønn.