Politiets Fellesforbund har opparbeidet seg stor kunnskap og kompetanse i varslingstematikken. Flere av Politiets Fellesforbunds tillitsvalgte har deltatt i debattprogrammer, holdt foredrag, vært synlige i media og jobbet for å fremme varslingsinstituttets verdi i samfunnet og norsk arbeidsliv. Politiets Fellesforbund har igjennom de siste årene gjennomført kurs- og opplæringsvirksomhet i varslingstematikken for mange av våre tillitsvalgte og medlemmer. Vi har en veileder og interne rutiner for håndtering av varslingssaker i vår organisasjon. Forbundet mener at varsling om kritikkverdige forhold skal tas imot som noe naturlig og positivt, for at vi skal lære av våre feil og komme ut av slike prosesser med økt etisk standard.
Hvis tillitsvalgte blir omvarslet i kraft av sin rolle skal dette håndteres i Politiets Fellesforbund, i tråd med våre varslingsrutiner. Faglig uenighet og interessekonflikter mellom organisasjoner, arbeidstakerparter og arbeidsgiverparter skal følge ordinære tvisteløsningsregler, jamfør Hovedavtalen.
Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, for eksempel forhold som kan innebære
- fare for liv eller helse
- fare for klima eller miljø
- korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
- myndighetsmisbruk
- uforsvarlig arbeidsmiljø
- brudd på personopplysningssikkerheten
Jf. AML 2A-1 nr. 2
Fortsatt trykk for å få på plass varslingsombud
Politiets Fellesforbund mener at vi har kommet et godt stykke på vei, men at det fremdeles gjenstår mye for å sikre et tilstrekkelig varslingsvern og å hente ut den samfunnsmessige gevinsten varsling har. For å sikre dette mener Politiets Fellesforbund at noe av det viktigste å få på plass snarlig, er et uavhengig varslingsombud. PF har i inneværende periode jobbet aktivt for dette gjennom arbeidet med vår politiske programpakke.
Politiets Fellesforbund mener at et varslingsombud vil kunne bidra til å sikre habil, troverdig og tillitsvekkende behandling i varslingssaker av alvorlig karakter. Dette betyr ikke at arbeidsgivere i virksomhetene skal fratas sitt ansvar, men snarere tvert imot vil kunne bistå og trygge, samt bidra til å sikre habil og objektiv behandling, noe som pr. i dag er en hovedutfordring i varslingssaker.
Samfunnsnytten av å avdekke kritikkverdige forhold i arbeids- og samfunnsliv har både en økonomisk side, hvor et varslingsombud vil kunne bidra til å sikre enorme besparelser for samfunnet. Det har også en stor individuell- og samfunnsmessig verdi. For varslere og omvarslede som står i en svært vanskelig situasjon, kan verdien av å ha et uavhengig sted å gå til være avgjørende. Manglende oppfølging, ivaretakelse, vilje og evne til å lære av feil, vil i ytterste konsekvens kunne bety at fundamentale rettsatsprinsipper og verdier settes til side. Samfunnet har behov for en ansvarlig funksjon med et enhetlig ansvar. Gjennom uavhengighet, høy kompetanse, enhetlig behandling, og oppfølging vil et varslingsombud bidra til å sikre verdien av varsling i samfunnet.
I juni 2019 med et knapt flertall ble opprettelse av et nasjonalt varslerombud stemt ned i regjeringen. Det var ulike perspektiver i debatten. Regjeringen ønsket heller å legge denne funksjonen til Arbeidstilsynet – til tross for at også ekspertutvalget i sin anbefaling tok til orde for å styrke varslersystemet gjennom å opprette et eget ombud. Regjeringen ønsket heller å etablere et lavterskeltilbud for behandling av tvister om gjengjeldelse på grunn av varsling og styrke arbeidstilsynets arbeid med varsling, mer om dette under.
PF er likevel fornøyde med å ha påvirket til at flere politiske partier nå høsten 2020 fremmer opprettelse av varslingombud i sine partiprogram.
Ledelse essensielt
Erfaring Politiets Fellesforbund har, viser at det ofte er manglende vilje til å gjøre noe for å bringe det kritikkverdige forholdet til opphør før alle sider er avklart. For å unngå alvorlige konsekvenser for varsler og den det varsles om må det skapes forutsigbarhet, ved å blant annet gi informasjon om prosess, begrense tiden fra et kritikkverdig forhold meldes fra, til den sluttføres. Det handler i stor grad om ivaretakelse og vise god personalomsorg. Ledelse er derfor essensielt, både i håndteringen og for å redusere alvorlige reaksjoner. Ledere må være tilgjengelig, og gi opplevelse av at man står sammen, det må skapes arenaer for tilbakemeldinger og utvikling av arbeidsmiljø, ved for eksempel å invitere til involvering ved å tillate feil og ta opp kritiske forhold. Den senere tids søkelys på saker om seksuell trakassering viser igjen til viktigheten av å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, hvor det er holdninger, kultur, systemer og rutiner som sikrer en tillitsvekkende behandling av slike saker.
Endringer i Arbeidsmiljøloven
Den politiske oppfølgingen av varslerutvalgets NOU 2018: 6 varsling –verdier og vern, kom først i form av endringer i arbeidsmiljøloven. I mai 2019 leverte Politiets Fellesforbund sitt høringssvar på endringer i arbeidsmiljøloven om varsling. Politiets Fellesforbund satte søkelys på viktigheten av å få på plass varlingsombud og en varslingsnemd, samt tydeliggjøring av lovverket rundt varsling.
Nemndsløsning for varslingssaker
Den andre politiske oppfølgingen av varslerutvalgets NOU 2018: 6 varsling – verdier og vern, kom i form av høring om nemndløsning for varslingssaker etter arbeidsmiljøloven og endringer i diskrimineringsombudsloven fra Arbeids- og sosialdepartementet og Kulturdepartementet, i august 2020. Departementene fremmet blant annet. forslag om nemndsløsning for behandling av gjengjeldelsessaker etter varsling.
Politiets Fellesforbund er i vårt høringssvar tydelige på at vi fortsatt mener at opprettelse av en egen, uavhengig tvisteløsningsnemd for varsling er den beste løsningen. Samtidig er vi positive til at man har kommet et steg videre med forslag om et lavterskeltilbud. Forslaget er på den ene siden positivt siden nemnda virker på utsiden av ansattes arbeidsplass, det skapes avstand til arbeidsgiver og vil kunne gi opplevelsen av å ha en uavhengig kanal å gå til hvis man er utsatt for gjengjeldelse. På den annen side er vi bekymret slik forslaget står nå, at det kan gi rom for at enkelte arbeidsgivere kan spekulere i risiko/konsekvens før de velger å utføre det som en varsler anser som en gjengjeldelse. Dette knytter seg opp mot økonomiske konsekvenser for arbeidsgivere, veid opp mot anseelsestap for en arbeidsgiver/virksomheten.
I vårt høringssvar påpeker vi blant annet det vi mener er viktige rettsikkerhethensyn (for eksempel nemndas kompetanse, overprøvbarhet og saksbehandling), påleggskompetanse, oppreisning og erstatning. Politiets Fellesforbund mener at disse momentene må vurderes samlet i forslaget om å gi Diskrimineringsnemda myndighet til å avgjøre tvister om gjengjeldelse etter varsling jamfør Arbeidsmiljøloven.
Den andre politiske oppfølgingen av varslerutvalgets NOU 2018: 6 varsling –verdier og vern, kom i form av høring om nemdsløsning for varslingssaker etter arbeidsmiljøloven og endringer i diskrimineringsombudsloven fra Arbeids- og sosialdepartementet og Kulturdepartementet, i august 2020. PF har per skrivende stund ikke levert sitt høringssvar, høringsrunden er i oktober 2020. PF har landsmøtevedtak på at vi mener en varslerdomstol må komme på plass men har sett at tiden ikke er moden for dette. Vi er derfor opptatt av å sikre en uavhengig nemdsløsning for varslingssaker.