Full identitetsskjerming for politiet

Politiansatte skal ha rett til å leve uten frykt for trusler og represalier, og rett til et privatliv og normal livsførsel. Full identitetsskjerming for politiet er derfor en av seks prioriterte saker for Politiets Fellesforbund frem mot Stortingsvalget 2021.

Politiet er på jobb for samfunnet som polititjenestepersoner, ikke som privatpersoner. Politiansatte og deres familier må ikke ende opp med å personlig ta konsekvensene av trusselsituasjoner. Politiets Fellesforbund krever at den nye straffeprosessloven sikrer full identitetsskjerming for politiansatte. Dette har blitt tydelig formidlet til politikerne våre.

Politiets Fellesforbunds politiske programpakke

De politiske partiene vedtar sine program på landsmøtene våren 2021.

Dette danner grunnlaget for prioritert politikk i stortingsperioden 2021 – 2025.

I februar 2020 vedtok Forbundsstyret en strategi som innebærer at både forbundskontor og lokallag har ansvaret for å gjennomføre politiske møter med samtlige parti representert på Stortinget innen utgangen av september 2020.

På denne måten sikrer vi at budskapet når politikere både lokalt og nasjonalt inn mot partienes programprosesser.

I Politiets Fellesforbunds politiske programpakke mot Stortingsvalget 2021 krever vi at:

  • Etterforskningsfaget styrkes for å ivareta rettsikkerheten til innbyggerne ved å rekruttere, beholde og etterutdanne nok etterforskere som gis en anstendig lønn
  • Den nye straffeprosessloven sikrer full identitetsskjerming for politiansatte
  • Det etableres et nasjonalt varslingsombud
  • Politiansatte i tjeneste, og politistudenter i praksis og studietiden for øvrig, skal ha samme vern gjennom Folketrygden som militærpersonell når det kommer til yrkesskader
  • Det innføres generell bevæpning av norsk politi
  • Fremtidens politi har nok ressurser til å møte framtidens utfordringer med sin kompetanse og slagkraft

Les mer om vår politiske programpakke for 2021

Kartlegging viste stort omfang av trusler

I desember 2019 gjennomførte Politiets Fellesforbund en undersøkelse blant sine medlemmer med spørsmål om de har opplevd trusler og ubehagelige hendelser etter arbeidstid, enten mot seg selv eller sin familie. I overkant av 3500 medlemmer svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen avdekket et stort omfang:

  • Over halvparten svarte at de har blitt truet om at noe skal skje eller gjøres mot en selv eller familien.
  • Fire av ti svarte at de frykter at noe kan skje med dem eller familien privat, som kan være knyttet til jobben i politiet.
  • Om lag én av tre svarte at de har opplevd ubehagelige hendelser etter arbeidstid, enten mot seg selv eller sin familie – og som de mener er knyttet til jobben som politiansatt.
  • Om lag seks av ti svarte at de, som følge av jobben som politiansatt, tar forholdsregler med hensyn til sikkerheten – da ut over det som kanskje er vanlig å gjøre.

Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd forøvrig (Politilovens § 1, 2.ledd). Politiet er de eneste som gjennom lov og myndighet kan bruke makt ovenfor innbyggerne i fredstid.

Rett til å leve uten frykt for trusler

Politiansatte skal ha rett til å leve uten frykt for trusler og represalier, og rett til et privatliv og normal livsførsel. Full identitetsskjerming i tjenesten og under rettsprosessen vil hindre at yrkesutøvelsen får konsekvenser for privatlivet. Vi kan ikke risikere at politiets evne til å beskytte befolkningen svekkes på grunn av trusselsituasjoner initiert av kriminelle eller fremmede makter.

Politiansatte på små og store tjenestesteder utfører oppdrag som kan gi skjermingsbehov. Det er altså ikke kun spesialenhetene i politiet, slik som beredskapstroppen og Politiets Sikkerhetstjeneste, som har behov for skjermet identitet. Det er tilfeldig hvilke tjenestepersoner som havner i en situasjon hvor de får behov for å skjerme identiteten. Dette fordi det er umulig å forutse hvilke oppdrag som kan utløse et slikt behov. Ofte er det under maktutøvelsen skjermingsbehov oppstår, men skjermingsbehov kan også oppstå i forbindelse med andre type saker.

Utilstrekkelig lovverk

Dagens lovverk er fragmentert og utilstrekkelig og dekker ikke politiansattes behov for identitetsskjerming. I tillegg er kunnskapsnivået om når, hvordan og hvorfor behovet for identitetsskjerming oppstår, lavt. Selv om grep for å skjerme identiteten blir tatt tidlig i saksgangen blir identiteten eksponert når saken når domstolen. Problemet er at man ikke kan bruke en hjemmel for å skjerme identiteten gjennomgående gjennom hele straffesakskjeden.