Kravet har gjentatte ganger blitt formidlet til Politidirektorat, gjennom innspill til statsbudsjett, møter med stortingspolitikere og politisk ledelse i Justis- og beredskapsdepartementet. Nytt karrieresystem og anstendig avlønning har vært sentrale elementer i forbundets argumentasjon. Politiets Fellesforbund har advart mot at fortsatt lav status og høy turnover på etterforskningsområdet vil motvirke effekten av kvalitetstiltakene i etterforskningsløftet.
Utrede karrieresystem for feltet
1. januar 2019 ble etterforskningsløftet avsluttet som nasjonalt prosjektet og overført til linjen. Da overføringen fant sted var det punkter i etterforskningsløftet som ikke var fullt utredet eller innført. Blant annet tiltak nr. 9: «Utrede karrieresystem for etterforskningsfeltet».
I mars ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra arbeidsgiversiden og representanter fra hovedsammenslutningene og vernetjenesten. Hensikten med arbeidet var å gjennomgå, supplere, tilpasse og bygge på de eksisterende kompetansekriteriene, for blant annet å imøtekomme etatens behov for etterforskningskompetanse og de ansattes behov for konkurransedyktig avlønning. Politiets Fellesforbund var representert med fire deltakere med mandat fra forbundsstyret.
Det var et viktig mål for Politiets Fellesforbund at opprykkene ble automatiske fordi kompetansekriteriene og «tolkningen» av disse har vært en kilde til frustrasjon i mange politidistrikter og særorganer gjennom flere år.
Endring av kompetansekriteriene var fase 1 i et arbeid knyttet til å utvikle karriereløp innen etterforskning.