Fortsatt kamp om særaldersgrensene

Oppstarten for forhandlingene var 17. oktober i fjor med en ambisjon om å lande en langsiktig avtale innen starten av november. Den fristen ble utsatt til 31. januar 2020 for så å bli ytterligere forskjøvet da den nye arbeids- og sosialministeren, Thorbjørn Røe Isaksen, ønsket mer tid til å sette seg inn i saken. Forhandlingene mellom LO, Unio og YS på den ene siden og Arbeids- og sosialdepartementet, KS og Spekter på den andre siden, om alderspensjonen for de som har særaldersgrense og er født i 1963 eller senere, brøt sammen 19 februar. Tilbudet fra staten var alt for langt unna det Unio og Politiets Fellesforbund kunne akseptere, og hadde ikke noe annet valg enn å gå til brudd.

Årsaker til brudd

Forhandlingene omhandlet i denne runden økonomien til de som skal gå av med særaldersgrense i fremtiden, og så har man sagt at man i senere prosess skal se på om særaldersgrensene skal endres i form eller innhold.

Bruddet vil ikke ha en umiddelbar konsekvens ettersom de årgangene som skal gå av med pensjon fremover ble sikret i avtalen inngått i 2018. Men man må finne nye langsiktige løsninger for dette fordi pensjonen for de med særaldersgrenser blir på sikt for dårlig.

De første som omfattes er de som er født i 1963. De er 57 år i 2020, 62 år i 2025 og 67 år i 2030. Ingen vil med andre ord bli «koblet på» den dårlige livsvarige og midlertidige ordningen før i 2030, og de som er yngre enn 1963-kullet har lengre tid.

Pensjon engasjerer våre medlemmer

Mange av våre medlemmer har vært opptatt av disse forhandlingene og flere har tatt kontakt både med lokallag og PF sentralt. Vi har prøvd å svare opp medlemmene så godt som mulig, men har måttet henvise mange av spørsmålene til Statens pensjonskasse. Forbundsnestleder Unn Alma Skatvold og Vegar Monsvoll deltok på digital opplæring til PF Finnmark. Pensjon engasjerer våre medlemmer.

Viktig med god livslønn

Politiets Fellesforbund har hele tiden kjempet for at de som går av tidligere enn andre arbeidstakere på grunn av belastning og risiko i yrket, skal ha en like god livsvarig pensjon fra 67 år som de som har ordinær aldersgrense.

Tak fjernet fra 1. januar 2020

Dersom du er født i 1963 er du omfattet av den nye tjenestepensjonsordningen. Det betyr at dersom du skal gå av med pensjon i 2020 skal alt av variable tillegg tas med i beregningen av hva du får utbetalt i særalderspensjon. Dette har vært en meget viktig sak for Politiets Fellesforbund. Det er helt urimelig at de som har jobbet kveld, natt og dag ikke skulle få pensjon av det de tjente på å gå på slike tøffe arbeidstidsordninger.

I tariffoppgjøret 2019 fremforhandlet Politiets Fellesforbund, med Unio i spissen, at det fra 1. januar ikke lenger skulle være noe tak på de variable tilleggene hva gjelder pensjonsopptjening. Før har det vært ulike tak, det siste på 66 000 kroner for hva du maks har fått opptjening av.

Nå når 1963-årgangen, som har lavest særaldersgrense, skulle begynne å gå av med pensjon, så dukket det opp ulike tolkninger på hva fjerningen av taket egentlig betydde. Enkelte medlemmer av Politiets Fellesforbund hadde via Statens Pensjonskasse fått beskjed om at dette gjaldt først når man skal ta ut alderspensjon og ikke ved særalderspensjonsberegningen. Politiets Fellesforbund har alltid ment at fjerning av taket skulle gjelde når du går av med særalderspensjon og det har også vært forståelsen i vår hovedsammenslutning, Unio. Etter noen runder via Unio og Statens personaldirektør ble det klart at det var Politiets Fellesforbund sin tolkning som gjaldt. Dette ville kunne utgjøre en del for enkelte av våre medlemmer og vi er derfor svært fornøyde med at det endte med å bli slik som alltid har ment det skal være.

Forslag om å fjerne pliktig fratreden

Regjeringen sendte høsten 2020 ut et høringsnotat angående bortfall av plikten til å gå av for offentlige ansatte med særaldersgrense. Politiets Fellesforbund var ikke høringsinstans, men Unio. Politiets Fellesforbund har jobbet tett med Unio i forhold til høringssvaret som ble sendt. Dette var et felles høringssvar med Unio, YS og LO.

Politiets Fellesforbund opplever regjeringens forslag og begrunnelsen for forslaget som et forsøk på å frigjøre arbeidsgiver fra ansvaret for å sikre ansatte med særaldergrense et rimelig pensjonsnivå. Politiets Fellesforbund mener dette er et brudd på avtalen inngått 3. mars 2018, hvor partene ble enige om at «personer som forlater arbeidslivet tidlig på grunn av særaldersgrenser skal ikke komme urimelig ut sammenlignet med andre grupper» og at «dette arbeidet ikke gir føringer for det senere arbeidet med å vurdere hvilke stillingers om i fremtiden skal ha særaldersgrense».

Politiets Fellesforbund mener regjeringen gjennom å foreslå å endre reglene om pliktig fratreden før det er kommet på plass nye og bærekraftige regler om opptjening av alderspensjon for ansatte i stillinger med særaldersgrense bryter med denne enigheten.

Endringer i reglene om særalder kan ikke vurderes separat

Politiets Fellesforbund mener eventuelle endringer i reglene om særaldersgrense ikke kan vurderes separat og at alle slike endringer må ses i sammenheng og vurderes i en samlet prosess hvor arbeidstakerorganisasjonene gis reell innflytelse. Dette gjelder også reglene om pliktig avgang. Vurderingen av hvilke stillinger som skal ha pliktig avgang og hvilke stillinger som skal ha valgrett henger nært sammen med begrunnelsen for særaldersgrensene. En overgang fra hovedregel om pliktig avgang til hovedregel om frivillighet vil endre mye av særaldersgrensens karakter. Dette er viktige og komplekse spørsmål som har stor samfunnsmessig betydning og som vil prege justis-, helse- og forsvarssektoren i mange tiår framover. Politiets Fellesforbund mener Arbeids- og sosialdepartementet gjennom sitt høringsutkast legger opp til en uforsvarlig hastebehandling av et sentralt premiss for særaldersgrensene i offentlig sektor.

Høringsnotatet er svært knapt begrunnet og gir ikke et tilstrekkelig grunnlag til å ta stilling til hvilke konsekvenser endringene vil få for særaldersgrensens omfang, rekkevidde og begrunnelse framover. Dette gjør det vanskelig for høringsinstansene å komme med faktabaserte innspill og synspunkter. Det er basert på høringsnotatet ikke mulig å forutse hvordan endringene vil slå ut, herunder om endringen vil ha noen annen praktisk realitet enn at arbeidsgiver fritar seg selv fra ansvaret for å sikre de ansatte et rimelig pensjonsnivå.