Unngikk streik etter brudd i hovedtariffoppgjøret

Etter en rekke tariffoppgjør med beskjedne økonomiske rammer lå det i 2020 an til et godt oppgjør. Men det var før covid-19 også traff tariffoppgjørene. Svært lite forhandlingsvilje fra staten gjorde at forhandlingene holdt på å ende med streik.
Bilde

I februar fikk vi signaler om at rammen for årets oppgjør kom til å ligge mellom 3 – 4 prosent. Disse anslagene ble gjort primo februar 2020. Deretter traff covid-19 også tariffoppgjørene. Partene i staten ble i kjølvannet av nedstengningen den 12. mars enige om å forlenge eksisterende hovedtariffavtale til 15. september, og utsette tarifforhandlingene til over sommeren. Teknisk beregningsutvalg måtte starte på nytt for å gi nye anslag på lønnsvekst, prisvekst, glidning med mer, som er med på å påvirke rammen.

Nedgang i rammen

I august forhandlet frontfaget seg frem til en ramme på 1,7 prosent, altså en betydelig nedgang fra estimatene i februar. Partene forhandlet frem til sin frist den 15. september, men var ikke i stand til å komme til enighet med staten, da staten innledet forhandlingene med å meddele at det ikke var penger å forhandle om. Forhandlingene endte dermed hos Riksmekleren, for å få bistand til å komme til enighet. Riksmekleren klarte å bringe frem noe mer forhandlingsvilje hos staten.

Bilde
Bilde

Sikret reallønnsvekst

Resultatet i meklingen innebar at Unios medlemmer i staten totalt sett ble sikret reallønnsvekst. Dette ble sikret gjennom et generelt, sentralt tillegg på 0,44 prosent, gjeldende fra 1. oktober 2020. Det ble ikke satt av sentrale midler til lokale lønnsforhandlinger i år. Ansatte i lønnstrinn 47-63 fikk et tillegg på 0,54 prosent, noe som ga oppgjøret en likelønnsprofil.

Oppgjøret var innenfor rammen til frontfaget på 1.7 prosent. Denne økningen inkluderte det såkalte overhenget fra 2019, som var beregnet til 1,2 prosent i staten.

Representanter

Politiets Fellesforbund er representert i Unios forhandlingsutvalg med fire stemmeberettigede plasser. Det gjør PF til en sentral aktør i Unios forhandlingsutvalg, hva gjelder prioriteringer inn mot forhandlingene.

Politiets Fellesforbund har i 2020 vært representert med følgende representanter:

  • Sigve Bolstad – forbundsleder PF og nestleder i Unio stat
  • Unn Alma Skatvold – nestleder PF
  • Roar Fosse – Forhandlingssjef PF
  • Vegar Monsvoll – forbundsstyremedlem PF

I tillegg til å forhandle hovedtariffoppgjøret, har Unio stat ansvar for sentrale særavtaler på hovedsammenslutningsnivå, som Hovedavtalen, reiseregulativ, toktavtale, midlertidig endring av tjenestested, fleksitidsavtalen m.fl. Dette foregår fortløpende gjennom året.

Unio stat har i landsmøteperioden hatt månedlige møter i Unios lokaler. Unio stat er ledet av forbundsleder i Forskerforbundet, Guro Lind

Noen endringer i hovedtariffavtalen

I tillegg ble det avtalt endringer i hovedtariffavtalen på noen tilleggsområder; styrking av forhandlingsbestemmelser som bidrar til at partene blir mer likeverdige, noe styrking av likestilling- og diskrimineringsbestemmelsen, styrking av bærekraftsområdet og økning av lånerammen i Statens pensjonskasse til 2,3 millioner.

Samlet sett var dette et lønnsoppgjør som lå innenfor det både Politiets Fellesforbund og de andre forbundene i Unio stat kunne akseptere. Det ble sendt på uravstemning til medlemmene med en anbefaling om å stemme JA.

Uravstemningen åpnet 2. november, med frist 11. november. Over 80 prosent av de som stemte, stemte ja til resultatet i meklingen.