Da koronapandemien traff oss i februar/mars var det viktig for oss i Politiets Fellesforbund at vi raskt etablerte gode rutiner for å ivareta våre ansatte og medlemmer. Selv om våre tillitsvalgte ikke defineres som en samfunnskritisk funksjon har vi mange medlemmer som er nettopp det. Vi opprettet en informasjonskanal hvor vi raskt kunne besvare alle spørsmål våre lokallag og medlemmer måtte ha rundt den pågående situasjonen. Når vi ikke kunne være fysisk nær var det viktig for oss at våre medlemmer vet at vi er her når de trenger oss.
Vi opplever også at samhandlingen med arbeidsgiver har blitt langt bedre enn den har vært tidligere. Dialogen er god og man har en felles forståelse rundt mye av det som er viktig for våre medlemmer. Dette startet før den vanskelige situasjonen med Covid19, og har vist seg å være ekstra viktig når vi nå står i en særdeles vanskelig situasjon for alle.
Digitalt faglig påfyll for tillitsvalgte
Alle kurs og samlinger ble naturligvis avlyst eller flyttet, men vi fant raskt ut at vi måtte tenke annerledes for å gi de tillitsvalgte påfyll av kompetanse i en situasjon som vi fortsatt ikke vet hvor lenge vil være pågående. Jeg er stolt over den jobben som er blitt gjort for å få på plass et godt digitalt kurstilbud for våre tillitsvalgte, og hvordan alle har tilpasset seg den nye, og mye mer digitale hverdagen på en god måte.
Gjennomslag i yrkesskadesaken
På tross av at dagene har vært annerledes har vi fått til mye også dette rare året i Politiets Fellesforbund.
Vi har i denne landsmøteperioden fått gjennomslag for at politiansatte skal være dekket av yrkesskadeforsikring under skader som forekommer på jobb og under nødvendig trening. Politiets Fellesforbund har krevd at politiansatte i tjeneste, og politistudenter i praksis og studietiden ellers, skal ha sterkere vern når det kommer til yrkesskader. Det var derfor veldig gledelig når Justis- og beredskapsdepartementet før sommeren sendte ut til høring et forslag om endringer i politiloven. Vi er fornøyd med at lovforslaget bygger på en erkjennelse av at en del arbeidsoppgaver er særegne for politiet, og at det er grunnlag for yrkesskadeerstatning for skader som oppstår ved trening på å utføre slike oppgaver. Forslaget er derfor svært lovende.
Ny stortingsmelding om politiet
Vi har i mange år påpekt vesentlige mangler ved den såkalte nærpolitireformen for at den skulle bli slik som forliket i Stortinget hadde som intensjon i 2015.
Vi har pekt på at det er for få ansatte til å løse oppgavene ute i nærmiljøene der hvor folk bor og oppholder seg. Vi har pekt på at det er for lite handlingsrom og for stramme budsjett ute i politidistriktene. Og vi har påpekt at hvert enkelt politidistrikt er veldig langt unna å nå målet om to politibetjenter per tusen innbyggere.
Under Arendaluka i 2019 informerte daværende justisminister Jøran Kallmyr at regjeringen tok kritikken på alvor og erkjente at det var nødvendig med justeringer i arbeidet med utviklingen av politiet. Dette skulle skje gjennom en stortingsmelding om politiet og denne skulle være klar våren 2019. Ferdigstillelse av stortingsmeldingen har imidlertid vært utsatt flere ganger og den ble først levert av justisminister Monica Mæland i juni 2020.
For å kunne behandle politimeldingen på en grundig og god måte, har vi i Politiets Fellesforbund nedsatt en arbeidsgruppe som i samarbeid med lokallagene utarbeider et dokument som skal understreke hva som bør kjennetegne fremtidens politi. Dokumentet vil også konkret svare opp og vurdere de punkter som er belyst i stortingsmeldingen. Dette vil danne et godt utgangspunkt for våre innspill og diskusjoner om fremtiden til politietaten og hva det bør settes søkelys på i tiden fremover.
I andre kvartal i år nådde regjeringen målet om to politibetjenter per tusen innbygger, som lovet innen 2020. Nå er det viktig at disse stillingene forblir i etaten.
500 millioner til faste stillinger
I oktober ble forslag til statsbudsjett 2021 lagt frem og vi var fornøyd med å se at regjeringen i forslaget bevilger nærmere 500 millioner kroner til 400 nye faste stillinger i politiet. Regjeringen har dermed lyttet til oss om viktigheten av å få flere ansatte til å løse oppgavene i politietaten.
Vi har siden innføringen av nærpolitireformen påpekt viktigheten av dette, og det har vært ett av våre to innspill til statsbudsjettet de siste tre årene.
Det er ekstra gledelig at regjeringen presiserer i forslag til statsbudsjett at disse pengene skal brukes i politidistriktene. Vi har vært tydelig på at bemanningen må styrkes ute der hvor folk bor. Nå kommer vi til å følge nøye med på at regjeringens intensjoner følges opp i tildelingsbrevet fra Politidirektoratet.
Vi er også fornøyd med at de 45 stillingene til Namsfogden videreføres i 2021. Dette er godt nytt for alle våre dyktige sivile ansatte som lenge har slitt med svært stor arbeidsmengde.
Til sammen fikk politietaten en økning på nesten 900 millioner kroner i forslag til statsbudsjett for 2021.
Korona vanskeliggjorde lønnsoppgjøret
Politiets Fellesforbunds viktige sak er lønn, og i 2020 nådde vi endelig landsmøtevedtaket fra 2015 om et lønnsnivå på linje med staten for øvrig. Det så også lenge ut som 2020 skulle bli det året hvor våre medlemmer endelig skulle få den lønnsveksten de fortjener. Signalene i midten av februar var at rammen for oppgjøret ville ligge mellom tre og fire prosent. Men etter en utsettelse i forhandlingene til over sommeren som følge av pandemien, endte vi på en ramme på 1,7 prosent. I tillegg gjorde null forhandlingsvilje i staten til at vi nesten havnet i streik. Etter mekling endte vi med en overordnet reallønnsvekst til våre medlemmer. Resultatet følger frontfagrammen for lønnsoppgjørene, og er i skrivende stund ute til uravstemning. Vi vil jobbe videre i neste års mellomoppgjør, for å sikre av våre medlemmer får en lønn som de fortjener.
Ivaretakelse av våre medlemmer
I 2019 ble det satt ned en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på hvordan Politiets Fellesforbund best kunne ivareta medlemmer i alle deler av vår etat. I starten av 2020 ble det gjennomført 130 dybdeintervjuer med ulike medlemmer, og disse var tydelig på at den viktigste årsaken til at de er medlem i Politiets Fellesforbund var at det gir en trygghet og en sikkerhet dersom de skulle få problemer på arbeidsplassen. Som forbundsleder er jeg glad for at medlemmene også gav tilbakemelding om at vi jobber godt for dem som havner i slike situasjoner, og at det oppleves at de tillitsvalgte har god kompetanse.
Vi har snart lagt bak oss reformperioden, som har vært meget tøff for veldig mange. Mange av våre medlemmer har strukket seg svært langt for å bidra til at samfunnsoppdraget har blitt løst på en god måte, samtidig som reformen har snudd opp ned på arbeidsrutiner og arbeidshverdagen.
Politiets Fellesforbund sin største suksessfaktor er bredden i medlemsmassen vår, med sivile, jurister, ledere og politiutdannede i både særorgan og politidistrikt. Med denne bredden er vi absolutt den største fagforeningen i vår etat, og noen som må lyttes til. I den forrige årsmeldingen som ble presentert for landsmøtet i 2018 lovet jeg at vi i Politiets Fellesforbund i kommende landsmøteperiode skulle gjøre det vi kunne for at de ansatte skulle måtte strekke seg mindre i tiden fremover. Jeg håper den iherdige jobben som er blitt gjort sentralt og lokalt, og som har bidratt til 900 millioner kroner mer på statsbudsjettet og flere ansatte i etaten vil merkes der ute. Og havner ikke pengene der de skal og bedrer situasjonen for våre medlemmer, så lover jeg at vi ikke skal gå stille i dørene.